Hvorfor nøyaktig oppmåling lønner seg
En CAD-modell blir aldri bedre enn målene den bygger på. En hullavstand som er 0,5 mm feil, gjør at skruene ikke går inn, og en akseltapp som er 0,2 mm for stor, går ikke inn i lageret. Hver slik feil koster en ny prøveprint eller en ny bearbeiding.
Gode mål gjør også oppdraget billigere. Vi bruker mindre tid på å tolke bilder og gjette, og flere deler blir riktige på første forsøk. Du trenger ikke å måle alt – men målene som styrer pasningen mot andre deler, skal være så nøyaktige som mulig. Sett heller av tjue minutter ekstra til målingen enn en uke til en ny prøvedel.
Verktøy for å måle opp en del
En digital skyvelære er grunnverktøyet. De fleste viser 0,01 mm, men nøyaktigheten er typisk ±0,02–0,03 mm. Det holder for de fleste plast- og reservedeler. Bruk de ytre målenebbene til ytterdiameter, de indre til hull og dybdestangen til dybde.
En bøylemikrometer måler med 0,01 mm oppløsning og bedre repeterbarhet. Den er verdt å bruke på aksler, tapper og tykkelser som skal passe mot lagre eller bøssinger. For større hull gir en teleskopmåler eller en innvendig mikrometer sikrere verdier enn skyvelærens indre målenebb.
Suppler med en radiuslære for avrundinger, en gjengelære for stigningen på gjenger, en vinkelhake og en gradskive. En stållinjal og et rutete ark trengs til bildene. Et søkerblad er nyttig for å måle klaring i en eksisterende montasje.
Velg referanseflater før du måler
Bestem først hvilke flater som er referanser – altså flatene alt annet måles fra. Typisk er det en plan anleggsflate, et senterhull eller en kant som ligger mot en annen del. Mål deretter alle posisjoner fra samme referanse, i stedet for fra hull til hull i en kjede. Da summeres ikke feilene.
Hullavstand måles enklest som ytterkant til ytterkant minus én hulldiameter, eller innerkant til innerkant pluss én diameter. Skriv opp begge og sammenlign. Stemmer de innenfor 0,05 mm, har du trolig riktig senteravstand.
Merk på delen med tape eller tusj hvilken flate som er referanse A, B og C. De samme betegnelsene bruker du så på skissen. Det gjør det mye lettere for oss å tolke målene riktig.
Mål tre ganger og tenk på slitasje
Mål hvert viktige mål minst tre ganger, på ulike steder og med lett trykk. Plast gir etter hvis du trykker hardt med skyvelæren. Skiller verdiene seg med mer enn 0,05 mm, er delen trolig skjev, krympet eller slitt.
Slitte flater gir feil mål. Mål på uslitte partier, for eksempel innenfor en glideflate, eller mål motdelen som delen skal passe mot. En aksel i et kulelager er et godt eksempel: lageret har et nøyaktig standardmål, den slitte tappen har det ikke.
Tenk også på hvilket nominelt mål konstruktøren trolig valgte. En målt verdi på 7,96 mm er nesten alltid 8 mm fra starten. Vanlige standardmål er aksler på 5, 6, 8, 10 og 12 mm, og kulelageret 608 har målene 8 × 22 × 7 mm. Eldre deler kan være konstruert i tommer: 6,35 mm er 1/4 tomme.
Gjenger, radier og vinkler
Kontroller stigningen med gjengelæren og mål gjengens ytterdiameter. En M8-skrue måler typisk 7,8–7,9 mm over gjengetoppene og har stigning 1,25 mm. Passer ingen metrisk lære, kan det være en tommegjenge (UNC/UNF) eller en rørgjenge. G 1/4 har for eksempel en ytterdiameter på omtrent 13,2 mm og 19 gjenger per tomme.
Innvendige gjenger er vanskeligere å måle. Mål hullets diameter og prøv en skrue du kjenner størrelsen på. Skriv også gjengedybden, og om hullet går gjennom.
Radier måles med radiuslæren: prøv til læren ligger an uten lysspalte. Små radier under 1 mm holder det ofte å anslå. Vinkler måles med gradskive eller regnes ut fra to mål, for eksempel høyde og lengde på en skrå flate.
Slik fotograferer du delen for CAD
Gode bilder erstatter mange mål. Fotografer delen rett forfra, ovenfra og fra siden – vinkelrett på flaten. Stå et stykke unna og zoom inn i stedet for å holde kameraet nært. Da blir perspektivfeilen mindre og kantene rette.
Legg en linjal eller en skyvelære i samme plan som flaten du fotograferer, gjerne på rutete papir med 5 eller 10 mm ruter. Linjalen må ligge i samme høyde som detaljen, ellers stemmer ikke skalaen. Bruk jevnt lys uten harde skygger og en nøytral bakgrunn.
Ta også bilder av hvordan delen sitter montert, av slitasje og brudd og av eventuell merking. Et nærbilde av en tekst eller et artikkelnummer kan føre til originalens mål. Bildet gir formen – de viktige målene må likevel måles.
Målsatt skisse og vanlige feil
En enkel frihåndsskisse holder lenge. Tegn delen i to eller tre riss og skriv målene i millimeter. Marker referansene, og angi hvilke mål som er kritiske og hvilke som bare er omtrentlige. Skriv «passer mot lager 608» eller «skrue M5 går gjennom» – slik informasjon er ofte viktigere enn et nøyaktig tall.
Oppgi også materiale hvis du vet det, hvilken temperatur og belastning delen utsettes for og hvor mange du trenger. Skal delen 3D-printes, dreies eller sprøytestøpes, påvirker det hvordan vi legger toleransene. Les mer i guiden om toleranser og pasninger.
Den vanligste feilen er å måle en slitt eller deformert flate og tro at det er originalmålet. Den nest vanligste er å blande radius og diameter, eller å skrive senteravstand når man har målt kant til kant. Skriv alltid hva målet gjelder: «Ø12», «R6» eller «c/c 40».
Andre feil er å trykke for hardt med skyvelæren på myk plast, å måle en varm del rett etter bruk og å glemme hvilken side som er opp på bildene. Et tips er å nummerere målene på skissen og skrive verdiene i en egen liste. Da er det lett å måle et enkelt mål på nytt hvis noe ser rart ut.
Når oppmåling ikke er nok
Frie former, som et ergonomisk håndtak eller et deksel med dobbeltkrumme flater, er vanskelige å måle med håndverktøy. Da kan en 3D-skanning gi et godt underlag. Alternativt modellerer vi formen fra bilder og noen kontrollmål.
Ofte er det enklest å sende den fysiske delen. Vi gjør da oppmålingen selv og kan printe en prøvedel for passformkontroll. Les mer om reservedeler uten tegning og om reverse engineering av eksisterende deler, eller send underlaget ditt for vurdering.
Måleverktøy i korte trekk
| Verktøy | Typisk oppløsning | Brukes til |
|---|---|---|
| Digital skyvelære | 0,01 mm (nøyaktighet typisk ±0,02–0,03 mm) | Ytter- og innermål, dybde, hullavstand |
| Bøylemikrometer | 0,01 mm (finere modeller 0,001 mm) | Aksler, tapper, plate- og veggtykkelse |
| Teleskopmåler + mikrometer | 0,01 mm | Hull og spor som er for dype for skyvelæren |
| Radiuslære | Trinn på 0,5–1 mm | Innvendige og utvendige radier |
| Gjengelære | Metrisk stigning og gjenger per tomme | Stigning på skruer og muttere |
| Søkerblad | 0,05–0,1 mm per blad | Klaring mellom deler i en montasje |
Verdiene er veiledende og varierer mellom produsenter og prisklasser.
Sjekkliste: underlag for CAD-modell
- Referanser merket (A, B, C) på delen og på skissen
- Kritiske mål målt tre ganger med skyvelære eller mikrometer
- Hullavstander kontrollert på to måter
- Gjenger: ytterdiameter, stigning, dybde og om hullet går gjennom
- Radier og vinkler målt eller anslått
- Bilder vinkelrett på flaten, med linjal i samme plan
- Bilde av delen montert og av slitasje eller brudd
- Målsatt skisse i millimeter med kritiske mål markert
- Materiale, belastning, temperatur og antall
- Hvilke deler den skal passe mot – med mål på dem
Vanlige spørsmål
Hvor nøyaktig må jeg måle?
Mål som styrer pasningen mot andre deler, bør være så nøyaktige som mulig, gjerne til 0,05 mm. Øvrige mål, som ytre form og avrundinger, holder ofte til nærmeste millimeter. Marker hvilke mål som er kritiske, så vet vi hvor nøyaktigheten trengs.
Holder det med bilder for å lage en 3D-modell?
For enkle deler holder det ofte med bilder med linjal i bildet og noen kontrollmål. Bilder gir formen, men pasningsmål må måles. Er formen kompleks, er det bedre å sende den fysiske delen eller en skanning.
Hvordan måler jeg en gjenge?
Mål ytterdiameteren med skyvelære og kontroller stigningen med en gjengelære. En M6-skrue måler omtrent 5,8–5,9 mm og har stigning 1 mm. Passer ingen metrisk lære, kan det være en tommegjenge eller rørgjenge.
Kan jeg sende den ødelagte delen til dere?
Ja. Bitene av en sprukket del er ofte nok til å gjenskape hele formen. Vi måler den opp og kan printe en prøvedel for passformkontroll før den endelige produksjonen.