En tegning til verksted – derfor trengs den fortsatt
Mange tror at en STEP-fil er nok. Den viser formen nøyaktig, men ikke hvilke mål som er viktige, hvilke toleranser som gjelder, hvilken gjenge hullet skal ha eller hvilket materiale delen skal lages i. Den informasjonen står på tegningen.
Et verksted som får en utydelig tegning, gjør ett av to: legger på margin for det usikre eller stiller spørsmål som forsinker tilbudet. En god teknisk tegning gjør at du får riktig pris allerede første gang.
Tegningen er også en avtale. Den bestemmer hva verkstedet skal levere, og hva du kan reklamere på. Står et krav ikke på tegningen, er det vanskelig å hevde det i etterkant. Derfor lønner det seg å bruke en time ekstra på en tydelig tegning før den sendes ut for tilbud.
Riss, projeksjon og snitt
Vis så få riss som trengs, men nok til at hver detalj synes. En enkel del klarer seg ofte med et hovedriss og et sideriss. Velg som hovedriss det risset som viser mest av delens form.
I Norge og store deler av Europa brukes projeksjonsmetode 1 (førstevinkelprojeksjon) etter ISO 5456-2. Angi symbolet i tegningshodet. Amerikanske tegninger bruker ofte metode 3, og da havner rissene på motsatt side.
Indre geometri – hull, lommer og kanaler – vises best i et snitt. Bruk detaljforstørrelser for små detaljer som spor og underskjæringer. Et isometrisk riss i hjørnet hjelper den som leser tegningen, å forstå formen raskt. Linjetyper og riss reguleres i ISO 128.
Velg en målestokk der alle mål får plass og kan leses – 1:1, 1:2, 2:1 eller 5:1 er vanlige. Legg tegningen på et standardformat, som regel A3 eller A4. Små deler tegnes heller forstørret enn med mål som står tett i tett.
Målsetting fra referanser
Målsett fra flatene som er viktige for funksjonen – referansene. Det er ofte flaten delen monteres mot og et senterhull. Alle hullposisjoner måles så fra samme referanse, ikke fra hull til hull. Kjedemålsetting gjør at toleransene summeres, og at verkstedet må gjette hvilket mål som er viktigst.
Hvert mål skal stå én gang. Doble mål skaper motsigelser når toleransene legges sammen. Trenger du å vise et mål som opplysning, setter du det i parentes som referansemål. Regler for målsetting finnes i ISO 129-1.
Angi mål som kan måles. Et mål til et tenkt skjæringspunkt mellom to avrundinger er vanskelig å kontrollere – mål heller til en virkelig kant.
Toleranser: generelle og individuelle
Angi en generell toleranseklasse i tegningshodet, for eksempel ISO 2768-m. Den gjelder alle mål uten egen toleranse. Legg deretter individuelle toleranser bare på målene som påvirker funksjonen: pasninger, hullavstander for skrueforbindelser og tetningsflater.
Pasninger angis med ISO 286-betegnelse, for eksempel Ø12 H7. Form- og posisjonstoleranser – planhet, vinkelretthet, koaksialitet, posisjon – angis med toleranseramme etter ISO 1101 og viser til referansene A, B og C. Bruk dem der et ±-mål ikke er nok. Mer om verdier og klasser i guiden toleranser og pasninger.
Gjenger, overflateruhet og materiale
Angi gjenger med standardbetegnelse: M8 for grov metrisk gjenge, M8×1 for fingjenge, og dybde, for eksempel «M8 – 15 dyp». Metriske gjenger følger ISO 68-1 og ISO 965. Rørgjenger angis som G 1/4. Angi om hullet skal gå gjennom, og om det skal senkes.
Overflateruhet angis med Ra i mikrometer, etter ISO 21920, som har erstattet ISO 1302. En veiledende verdi er Ra 3,2 µm for vanlig fresing, Ra 1,6 µm for finfresing og dreiing og Ra 0,8 µm eller lavere for sliping og tetningsflater. Angi en generell overflateruhet for hele delen og skjerp den bare der det trengs. Ra 0,4 µm overalt kan doble tiden i maskinen.
Skriv materialet med standardbetegnelse, for eksempel aluminium EN AW-6082-T6 eller rustfritt stål 1.4404. Angi overflatebehandling: anodisering og farge, forsinking, pulverlakkering eller blåsing. Skriv også om kanter skal avgrades – «alle kanter brutt 0,2–0,5 mm» er en vanlig anvisning.
Antallet påvirker prisen mer enn noe annet. Oppgi hvor mange du vil ha nå, og om det kan bli flere. Et tilbud på 1, 10 og 100 stykk viser hvordan omstillingstiden fordeles, og hjelper deg å velge riktig seriestørrelse.
Tegningshodet etter ISO 7200
Tegningshodet er tegningens identitet. ISO 7200 angir hvilke felt som trengs: eier, tittel, tegningsnummer, revisjon, dato, utarbeidet av, godkjent av, målestokk og ark. Legg til materiale, generell toleranse, projeksjonssymbol og enhet.
Revisjonen er viktig. Hver endring skal få en ny revisjon og en kort beskrivelse i et revisjonsfelt. Da vet både du og verkstedet at dere snakker om samme versjon, og at STEP-filen hører til riktig tegning.
Tegninger for plate og 3D-printing
En platedel trenger en tegning som viser den bøyde delen med mål, og gjerne et utbrett med bøyelinjer. Angi platetykkelse, materiale, innvendig radius og bøyeretning – opp eller ned. Målsett flenser til ytterkant eller innerkant, men vær konsekvent. Send en DXF av utbrettet sammen med tegningen, så kan verkstedet kontrollere sine egne beregninger. Les mer om konstruksjon av platedeler.
For 3D-printede deler holder det ofte med en enklere tegning. Angi materiale, farge, målene som er viktige for pasning og hvilke flater som skal være synlige. Angi også toleranser som metoden kan oppnå – en veiledende verdi er ±0,1–0,2 mm – og om hull skal bores opp etter printing.
Slik sender du tegningen – og vanlige feil
Send tegningen som PDF og 3D-modellen som STEP, med samme nummer og revisjon i filnavnet, for eksempel «1024-02_flens_revB.pdf» og «1024-02_flens_revB.step». Da blandes filene aldri sammen.
Skriv i e-posten hvor mange du vil ha, når du trenger dem og om det er krav til materialsertifikat eller måleprotokoll. Be gjerne om pris på flere antall. Verkstedet kan ofte foreslå små endringer som senker prisen – en større radius i en lomme eller en annen toleranseklasse. Vær åpen for slike forslag, men la konstruktøren vurdere om funksjonen påvirkes.
De vanligste feilene er manglende generell toleranse, doble mål, kjedemålsetting, gjenger uten dybde og toleranser som er trangere enn funksjonen krever. En annen vanlig feil er at tegningen og 3D-modellen viser ulike versjoner.
Vi lager tegninger i Autodesk Fusion med riss, snitt, toleranser og tegningshode. Les mer om tekniske tegninger fra NordiTeq, om maskindeler for CNC eller be om tilbud på tegningen din.
Overflateruhet – veiledende verdier per bearbeiding
| Ra (µm) | Typisk bearbeiding | Eksempel på bruk |
|---|---|---|
| 6,3 | Grovfresing, saging | Flater uten funksjon |
| 3,2 | Normal fresing og dreiing | Generell overflateruhet på maskindeler |
| 1,6 | Finfresing, findreiing | Anleggsflater, pasninger med klaring |
| 0,8 | Sliping, svært fin dreiing | Lagerseter, tetningsflater |
| 0,4 og lavere | Finsliping, honing, polering | Hydraulikk, glideflater med høye krav |
Veiledende verdier. Faktisk overflateruhet avhenger av materiale, verktøy og maskin. Overflatekrav angis etter ISO 21920 (tidligere ISO 1302).
Sjekkliste: tegning for tilbud
- Hovedriss, nødvendige sideriss, snitt og detaljer
- Projeksjonssymbol (metode 1 i Europa)
- Målsetting fra referanser, hvert mål én gang
- Generell toleranse, f.eks. ISO 2768-m
- Individuelle toleranser og pasninger der funksjonen krever det
- Gjenger med betegnelse, dybde og senking
- Generell overflateruhet Ra og skjerpede krav der det trengs
- Materiale, overflatebehandling og avgrading
- Tegningshode med nummer, revisjon og dato
- Antall nå og eventuelt fremtidig volum
Vanlige spørsmål
Hva skal en teknisk tegning inneholde?
Riss og snitt som viser hele formen, mål fra referanser, en generell toleranse og individuelle toleranser der de trengs. I tillegg gjenger, overflateruhet, materiale, overflatebehandling og et tegningshode med nummer og revisjon. Oppgi også antall.
Holder det med en STEP-fil til verkstedet?
For enkle deler uten krav kan det holde. Så snart pasninger, gjenger eller overflatekrav er viktige, trengs en tegning, fordi STEP-filen ikke viser toleranser. De fleste verksteder vil ha begge.
Hvilken projeksjonsmetode brukes i Norge?
Projeksjonsmetode 1, førstevinkelprojeksjon, etter ISO 5456-2. Symbolet skal stå i tegningshodet. Amerikanske tegninger bruker ofte metode 3, der rissene havner på motsatt side.
Hva betyr Ra 3,2 på en tegning?
Ra er det aritmetiske middelavviket for overflateprofilen, angitt i mikrometer. Ra 3,2 µm tilsvarer en normalt frest eller dreid flate og er et vanlig generelt krav. Lavere verdi gir glattere flate, men lengre bearbeidingstid.