Hva en teknisk tegning skal inneholde
En god tegning svarer på alt verkstedet trenger å vite, uten at operatøren må gjette. Den inneholder rissene og snittene som trengs for å vise formen, mål med toleranser, materiale, overflatekrav og eventuell etterbehandling. Linjetypene følger ISO 128. Grov heltrukket linje brukes for synlige konturer, tynn stiplet for skjulte kanter og tynn strekpunktert for senterlinjer og symmetrilinjer. Snitt brukes når indre geometri ellers ville blitt vist med mange stiplede linjer. Detaljriss i større målestokk gjør små spor, faser og radier lesbare.
Tegningshodet følger ISO 7200 og inneholder blant annet tittel, tegningsnummer, revisjon, utstedelsesdato, utarbeidet av, godkjent av og eier. Vi legger i tillegg inn materiale, målestokk, projeksjonssymbol og generell toleranse. Da fungerer tegningen rett i dokumentsystemet ditt og kan sendes ut for tilbud uten tillegg.
Projeksjonsmetode: europeisk eller amerikansk
Rissene plasseres etter en projeksjonsmetode, og den må fremgå av tegningen. I Norge og resten av Europa brukes europeisk projeksjon, metode 1, merket E. Der havner risset sett fra venstre til høyre for frontrisset, og risset ovenfra under frontrisset. I amerikansk projeksjon, metode 3, merket A, er det omvendt.
Symbolet er en avkortet kjegle i to riss og står i eller nær tegningshodet. Forveksles metodene, kan et hull havne på feil side av detaljen. Det skjer særlig når tegningen sendes til en leverandør utenfor Europa. Vi tegner etter metode E hvis du ikke ber om noe annet, og lager ofte et isometrisk riss som ekstra støtte for den som leser.
Målestokken velges fra standardserien, for eksempel 1:1, 1:2, 1:5 eller 2:1, og angis i tegningshodet. Målene gjelder alltid den virkelige detaljen, aldri det som måles på papiret. Vi kontrollerer derfor at tegningen er lesbar i tiltenkt format, som regel A4 eller A3.
Målsetting og generelle toleranser
Målsettingen følger ISO 129-1. Vi tar utgangspunkt i funksjonelle referanser, altså flatene detaljen ligger an mot eller styres av. Kjedemål unngås der toleranser ville blitt summert, og ingen mål angis to ganger. Hvert mål skal kunne måles ved kontrollen.
Alle mål uten egen toleranse styres av en generell toleranse, som regel etter ISO 2768-1 med klassene f (fin), m (middels), c (grov) og v (svært grov). For lengder mellom 6 og 30 mm betyr det henholdsvis ±0,1, ±0,2, ±0,5 og ±1 mm. En vanlig angivelse er ISO 2768-mK, der K er klassen for form og posisjon etter ISO 2768-2. Trangere toleranser setter vi bare der funksjonen krever det, fordi de koster både maskintid og kontroll. Et mål innenfor ±0,2 mm kan måles med skyvelære, mens et H7-hull krever grensetolk. Bakgrunnen forklares i guiden om toleranser og pasninger.
Pasninger og geometriske toleranser
Pasninger angis etter ISO 286 med toleranseklasser for hull og aksel. Med hullbasis H7 får et hull Ø20 målene +0/+0,021 mm. En aksel Ø20 h6 får 0/−0,013 mm. H7/g6 gir en glidepasning der delene kan rotere, og H7/p6 gir en presspasning som monteres med presse eller varme. Vi velger pasning etter funksjonen og etter standardkomponenter som lagre og bøssinger.
Der et mål ikke er nok til å beskrive kravet, bruker vi geometrisk toleransesetting etter ISO 1101. Planhet, vinkelretthet, posisjon, koaksialitet og kast angis mot referansene A, B og C. Et hullbilde som skal passe mot en motdel, beskrives bedre med posisjonstoleranse enn med pluss- og minusmål på hvert hull. Tegninger av maskindeler og platedetaljer får de angivelsene akkurat den produksjonen trenger.
Referansene velges slik at de tilsvarer hvordan detaljen monteres. A er som regel den største anleggsflaten, B en kant eller et hull som styrer posisjonen og C det som låser rotasjonen. Med samme referanser i produksjon og kontroll blir målingen entydig og diskusjonen med leverandøren kortere.
Gjenger, overflateruhet og materiale
Metriske gjenger angis etter ISO 965 og ISO 68-1. M8 betyr normalgjenge med stigning 1,25 mm. Fingjenge skrives ut, for eksempel M8×1. Toleranseklassen legges til ved behov, for eksempel M8×1,25-6H for innvendig gjenge og 6g for utvendig. Gjengedybde og boredybde angis separat, fordi de styrer både styrke og bearbeidingstid.
Overflateruhet angis med symboler og Ra-verdi etter ISO 21920, som har erstattet ISO 1302. Veiledende verdier: Ra 6,3 for grovfrest flate, Ra 3,2 for normal frest eller dreid flate, Ra 1,6 for finbearbeidet og Ra 0,8 for lagerseter og tetningsflater. Materialet angis med standardbetegnelse, for eksempel EN AW-6082-T6 for aluminium eller 1.4404 for syrefast rustfritt stål. Trenger du å lese en tegning du allerede har, hjelper guiden om å lese tegninger.
Til slutt kommer de generelle anvisningene. Kanter uten egen angivelse får en standardnote, for eksempel at alle skarpe kanter brytes 0,2–0,5 mm. Sveiste konstruksjoner får sveisesymboler etter ISO 2553 med a-mål og sveiselengde. Overflatebehandling som anodisering eller forsinking angis med sjikttykkelse, fordi den påvirker pasningsmålene.
Vanlige angivelser på tegninger
| Angivelse | Betydning |
|---|---|
| ISO 2768-mK | Generell toleranse middels (m) for lengder og vinkler, klasse K for form og posisjon |
| 6–30 mm, ISO 2768-1 | f ±0,1 · m ±0,2 · c ±0,5 · v ±1 mm |
| Ø20 H7 | Hull +0/+0,021 mm etter ISO 286 |
| Ø20 h6 | Aksel 0/−0,013 mm etter ISO 286 |
| H7/g6 | Glidepasning – delene roterer eller glir med litt klaring |
| H7/p6 | Presspasning – monteres med presse eller varme |
| M8×1,25-6H / 6g | Metrisk normalgjenge, innvendig 6H, utvendig 6g (ISO 965) |
| Ra 3,2 | Normal frest eller dreid flate (ISO 21920) |
| Ra 0,8 | Fin flate, f.eks. lagersete eller tetningsflate |
| Symbol E | Europeisk projeksjon, metode 1 |
Toleranseverdiene gjelder for nominelle mål i angitt intervall. Andre størrelser har andre verdier etter respektive standard.
Dette trenger vi fra deg
- 3D-modell i STEP, eller skisse og bilder hvis modell mangler
- Hvilke flater og mål som er funksjonskritiske
- Materiale og eventuell overflatebehandling (anodisering, forsinking, lakk)
- Produksjonsmetode og antall
- Krav til pasninger mot lagre, aksler eller motdeler
- Din mal for tegningshode og nummersystem, hvis du har en
- Gamle papirtegninger eller PDF-er som skal tegnes på nytt
Eksempler på oppdrag
- Produksjonstegning for CNC-fresing
- Dreietegning med pasninger og gjenger
- Platetegning med utbrett og bøyevinkler
- Sammenstillingstegning med stykkliste og posisjonsnumre
- Tegning for tilbudsforespørsel til flere verksteder
- Sveisetegning med sveisesymboler
- Digitalisering av gammel papirtegning
- Kontrolltegning med nummererte målepunkter
- Tegning tilpasset kundens tegningshode
Dette påvirker pris og leveringstid
- Antall ark og riss
- Om 3D-modell finnes eller må lages først
- Antall toleranser, pasninger og geometriske krav
- Sammenstilling med stykkliste eller enkeltdetalj
- Lesbarheten til gamle tegninger som skal digitaliseres
- Ønsket leveringstid
Dette får du
- PDF for utskrift og tilbud
- DXF eller DWG for videre arbeid
- 3D-modell i STEP, gjerne med PMI (AP242)
- Revisjonshåndtering med endringsnotater
Vanlige spørsmål
Hva er forskjellen på en teknisk tegning og en 3D-modell?
3D-modellen beskriver formen. Tegningen angir i tillegg toleranser, pasninger, overflatekrav, materiale og kontrollkrav. Mange verksteder programmerer fra STEP, men trenger tegningen for å vite hva som er viktig.
Hva betyr ISO 2768-mK på en tegning?
Det er den generelle toleransen for alle mål uten egen toleranse. m står for middels klasse for lengder og vinkler etter ISO 2768-1, og K er klassen for form og posisjon etter ISO 2768-2.
Må jeg angi toleranser på alle mål?
Nei. Den generelle toleransen dekker de fleste mål. Egne toleranser settes bare på mål som påvirker funksjonen, for eksempel pasninger og hullavstander mot motdeler.
Tegner dere i europeisk eller amerikansk projeksjon?
Europeisk projeksjon (metode 1, symbol E) som standard. Amerikansk projeksjon kan du få når tegningen skal til en leverandør som krever det.
Kan dere tegne om en gammel papirtegning?
Ja. Vi tegner den på nytt i CAD, lager en 3D-modell ved behov og markerer mål som er uklare eller motstridende. Dem avklarer vi med deg før tegningen fastsettes.
Hvilket filformat skal jeg sende til verkstedet?
Som regel en PDF-tegning sammen med en STEP-fil. Plateverksteder vil ofte ha DXF med utbrett. Spør verkstedet hva programmene deres leser.